TYRION HAR FÅTT EN LITEN VENN

God kveld dere.

Fy faen jeg er så dårlig til å blogge, men nå har kjæresten min vært å gitt meg en ny ting jeg fokuserer mer på når jentungen ligger å sover, og det er nemlig tre nye bøker, nemlig de tre første i Game of Thrones serien, jeg har alltid ønsket med den bokserien men har vært alt for stor pyse til å tørre å kjøpe de selv siden de visst nok skal være tungleste bøker og ekstremt lange bøker. Nå har jeg ikke kommet så langt i første boka men at de er en smule tunge å lese er jeg enig i. Det har ikke skjedd så mye nytt i det siste, Tyrion har fått seg en liten venn, nemlig katten til hun som bor nede, de går kjempe godt overens og alt katten vil er å komme inn til oss.

I morgen kommer Ståle på besøk, han har med seg den gamle senga vår, den er en smule mindre enn den vi har her nå, den vi har er så stor at den tar opp så og si all plass på soverommet og det liker vi ikke. Tanken er at når vi får mindre seng så kan vi få på plass en liten gyngestol vi kan ha der for å sitte i når vi skal legge Aurora. Senga vi har nå skal inn på rommet mitt hjemme hos pappa slik at vi kan sove der når vi kommer på besøk. Vi blir med Ståle hjem til Nygårdsjøen på onsdag, så vi blir nok å være der i påska, vi gjør det slik siden vi har på planen å være her på Mo i jula som kommer, gleder meg allerede.

Det kommer til å skje ganske mye spennende fremover forresten men jeg kan ikke fortelle noen om det riktig enda, det er noen av våre aller nærmeste som vet det, jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til å fortelle dere det. Når Ståle kommer så skal vi forresten lage kyllingsuppe, vi syns det er så godt, det var spesielt godt når jeg og Inge var forkjøla for en liten stund siden.

Uff, nei nå kjenner jeg at boka som ligger ved siden av meg kaller på meg så jeg skal avslutte bloggingen å sette meg ned i sofaen under et pledd med et iskaldt glass Pepsi så skal jeg lese noen kapitler før jeg hopper i seng siden jeg vet jeg må opp tidlig i morgen for å få på plass alt.

Tusen takk for at du var innom bloggen min i dag.

HUN KAN SNART KRYPE

Hei dere.

Det har vært lite blogging fra meg i det siste, men det har skjedd så mye. Jeg har hatt bursdag og nå har snart Inge bursdag. Vi har hatt besøk av mamma, og vi har hatt en diger vannlekkasje i vinduet. Vi føler nesten det litt som at vi blir svindlet. Vi har bodd i tre forskjellige leiligheter siden vi flyttet til Mo, og alle vi har leid hos har hatt en ekstremt dårlig moral. Her vi bor nå har vi hatt en lekkasje siden vi flyttet inn, og det har enda ikke blitt ordnet. Vi søkte litt rundt på nettet og fant ut at vi i følge husleieloven har krav på å få satt ned leien inntil skaden blir reparert, vi sa dette til de vi leier hos og fikk beskjed om at slik oppførsel var kvalmende og det hadde vi aldeles ikke krav på, og husleieloven måtte vi ikke prøve oss på å lære dem, for den kunne de. Det sies at det har blitt gjort en midlertidig løsning på problemet, og det skal ordnet skikkelig i mai. Vi har dessverre ikke høye forhåpninger siden det stadig vekk blir utsatt. Dette har gjort slik at vi nesten ikke har lyst til å fortsette å bo her på Mo, men vi holder ut.

Nå ble det mye klaging her, men av og til må man bare få lov til å blåse ut. Ellers går alt sammen bra, Inge har begynt å jobbe nytt skift så nå i startfasen er det ganske forvirrende å prøve å huske på hvilket skift han skal jobbe hver dag. Han kommer til å bli mye mindre hjemme og jobbe mer, det positive er at han får mer lønn, det negative er at han får mindre tid sammen med oss her hjemme. Vi gjør så godt vi kan i forhold til den nye skiftplanen. Aurora har det bare fint, hun har lært seg å åle seg fremover, hun prøver stadig vekk å komme seg opp på knærne for å krype, men hun er ikke sterk nok til det enda. Hun spiser stadig vekk mer mat og drikker mindre melk. Hun kommer seg i seng tidligere enn før og sover som oftest hele natten igjennom, slik som hun alltid har gjort. Hun har også begynt å få frem sin første tann, den kom ut 30. mars som er på min bursdag så det kommer nok til å bli lett å huske.

Jeg hadde en avstemning på Facebook siden min om hva folk vil jeg skal skrive om her, og flertallet ville jeg skulle skrive om baby relaterte ting, noe som er forståelig siden jeg er blitt mamma. Jeg føler nå at jeg må si det at jeg kan skrive om masse som har med baby og livet mitt etter jeg ble mamma, men jeg kommer ikke til å legge ut masse bilder av jentungen, det vil ikke være rettferdig overfor henne, og dersom jeg deler bilder av henne, kommer det til å være fine bilder. Ikke bilder hvor hun for eksempel har mat rundt munnen, er naken, gråter eller generelt sett er i en sårbar situasjon. Jeg mener det fordi at jeg hadde nok ikke likt om min mamma la ut bilder av meg naken i badekaret eller med masse mat rundt munnen. Jeg synes det er forkastelig at mødre og fedre legger ut slike bilder på nettet.

Ellers så var det slik at folk ville jeg skulle dele flere naturbilder, eller bilder generelt, og det skal jeg selvfølgelig prøve på, nå når snøen forsvinner blir det lettere å komme seg på flere turer i skog og mark, vi har jo fått en bæremeis til Aurora fra pappa og Ståle så det gjør det 100 ganger lettere å komme oss ut på tur. Det er også et flertall som ønsker at jeg skal blogge om mote og skjønnhet, nå er ikke jeg noe særlig inne på mote temaet men jeg var ganske flink med sminke og den slags ting før så vi får se om jeg kanskje kan prøve meg mer på det, kanskje legge ut enkelte bilder av hvordan sminken min er og slik.

Nå tror jeg ikke at jeg har mer å skrive for øy

GRYTEKLUTER

Heisann dere.

Sist jeg var hjemme på Nygårdsjøen hos mamma bestemte vi oss for å finne et lett strikkeprosjekt, helst et med mønster og det fant vi fort på Drops sine nettsider. Vi fant noen veldig fine grytekluter vi skulle strikke, jeg var fast bestemt på at jeg skulle bli ferdig med begge før jeg dro tilbake til Mo, og det ble jeg. Jeg valgte å strikke med gul og blå farge og det ser jeg i ettertid at det ble litt feile farger, jeg skule heller valgt gul og grå, men selv om jeg ikke likte fargevalget ble de ikke så aller verst. Jeg kommer absolutt til å strikke disse flere ganger, kanskje det blir en julegave til noen.

Jeg kommer absolutt til å strikke mer fremover, spesielt nå for i dag strikket jeg ferdig min aller første lest og nå skal jeg begynne på lest nummer 2. Jeg venter enda på strikkepinnene mine fra Wish, jeg begynner å miste tålmodigheten min egentlig, jeg er lei av å vente. Nå skal jeg fortsette å strikke å se en liten film mens Aurora tar seg en liten middagslur ved siden av meg. Hun har forresten vært på kontroll hos helsesøster i dag og nå veier hun 8,6 kg og er nesten 70 cm lang, hun vokser vanvittig fort.

Tusen takk for at du var innom bloggen min i dag.

STRIKKEDILLA

Hei dere.

Jeg har lite lyst til å starte nok et innlegg med å beklage for at jeg ikke har skrevet på lenge, jeg har ganske enkelt helt andre ting å gjøre som jeg velger å prioritere. Jeg har veldig lyst til å skrive her oftere så jeg får bare prøve å gjøre det når jeg får tid til det. I det siste har ting gått i ett egentlig, Aurora har blitt 7 måneder, tenk at det er ikke lenge til hun blir 1 år, hun har utviklet seg mye på kort tid, helsesøster er overrasket at hun er så sterk allerede nå. I den nye leiligheten går det fint, vi har fått flere ting på plass, blant annet så har vi kjøp oss en ny sofa og kvittet oss med skinnsofaen. Vi har også fått et spisebord så nå har vi faktisk en plass hvor vi kan sitte å spise middag.

Siden sist gang har jeg klart å få skikkelig strikkedilla, jeg strikker hele tiden føles det ut som, men det er jo ikke sant. Jeg bruker mesteparten av tiden min sammen med datteren min. Men når hun sover eller når samboeren min leker med henne eller mater henne så kan det hende at jeg strikker. Jeg har strikket en god del luer med refleksgarn, alle jeg har strikket til ble ganske fornøyde med den så jeg har litt lyst til å strikke på bestilling men jeg har ikke store håp på at det skal gå bra. Ellers så har jeg lært meg å strikke babysokker og det var så lett at nå har jeg fått dilla på det og jeg klarte ikke å slutte, så til slutt fikk jeg så mange babysokker at nå har jeg måtte begynt på å strikke et helt enkelt skjerf.

Jeg venter på en hel haug med strikkepinner som jeg har bestilt på wish, jeg håper at jeg får de snart så jeg kan begynne på et nytt prosjekt, jeg har nemlig på planen å strikke en genser både til meg selv og en annen person. Nå skal jeg fortsette å strikke litt før jeg skal gå i gang med legge rutinen til jenta.

Ha en flott kveld videre dere og takk for at du tok deg tid til å titte innom bloggen min.

UPDATE

God morgen kjære lesere.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet et innlegg på bloggen min, grunnen til det er så enkelt som at vi har holdt på med flytting atter en gang, vi er nå kommet oss inn i den nye leiligheten og her trives i hvert fall jeg ganske godt. Jeg savner utsikten og hagen, ellers er det ingenting med den andre leiligheten som jeg savner, den var liten og det ble bare verre og verre å bo der, og ikke minst var det ekstremt dyrt og vi hadde nesten ikke råd til mat til oss selv. Vi har det mye bedre nå, her er det større, det er billigere og vi har vedfyring, noe vi begge to elsker.

Ellers går alt sammen bra med den lille familien vår, Aurora er blitt 6 måneder, jeg kan enda ikke helt klare å innse at det faktisk har gått så lang tid siden hun kom til verden. Tiden går så alt for fort. Hun har nå lært seg å snu seg fra rygg til mage og tilbake på magen igjen, hun prøver også desperat å komme seg fremover. Hun er en blid og glad baby og gråter kun når det er noe som virkelig plager henne. Ellers har hun funnet ut at det er kjempe morsomt å hyle. Kanskje ikke like gøy for de som bor opp og under oss, men det bryr egentlig ikke jeg meg om, hun er liksom en baby, og babyer lager lyder, sånn er det med den saken.

Jeg har gått veldig mye ned i vekt den siste tiden, jeg har ikke vært noe mer aktiv enn før, det eneste jeg har gjort er å legge litt om på kostholdet mitt, jeg spiser mindre kjøtt og mer frukt og grønt.  Jeg har faktisk gått så mye ned i vekt at jeg endelig får på meg tur buksen min, og bare det kjennes helt herlig. Jeg kommer til å fortsette med dette kostholdet og prøve å holde meg på en stabil vekt. Jeg har nok også gått ned i vekt på grunn at dåpen til Aurora, det var veldig stressende å få på plass alt sammen og faktisk komme i mål, men alt i alt ble det en fantastisk dåp og gjestene som vi har hørt noe fra var fornøyde med både festen og maten.

I dag er det Valentin, og dagen skal feires sammen med Kristine og Kent, mens Kristine og Inge er på jobb, skal jeg og Kent lage hjemmelaget pizza og ha klart til å servere dem når de kommer hjem. Det blir nok en flott dag og jeg gleder meg masse til kvelden. Så det var en aldri så liten oppdatering på hvordan det står til med oss. Jeg skal prøve å skrive oftere nå når vi har fått alt på plass og jeg får bedre tid, men jeg kommer til å prioritere familielivet aller først. Legg gjerne igjen tips til hva du vil jeg skal skrive om videre.

Ha en flott dag videre.

 

VI MÅ UT

Hei dere.

Nå er det en stund siden sist gang jeg skrev et innlegg her på bloggen min, og denne gangen har jeg i grunn en ganske god unnskyldning, vi har nemlig fått beskjed om at vi må flytte ut av leiligheten så fort som mulig. Han vi leier hos skal selge fordi han ikke har råd til å leie ut lengre, jeg skjønner den. Det som er dumt er at vi ikke hadde en eneste anelse om at han hadde i tankene å selge, det hadde vært fint å kunne fått et lite tips hos han, vi var heldigvis allerede på utkikk etter en ny plass å bo før vi fikk beskjeden fordi det i bunn og grunn er alt for dyrt å bo her med tanke på størrelse på leiligheten og standard, vi betaler ganske enkelt for den fine hagen med grillplassen. Vi blir mest sannsynlig å flytte ned til sentrum nå, jeg har ikke veldig lyst til det men vi kommer nærmere alt av butikker og ikke minst helsestasjonen slik at det blir lettere for oss å komme oss på kontroll med Aurora. 

Aurora har det bare fint, hun vokser og blir større og sterkere for hver dag som går, hun har blitt mer våken og hun hermer mye etter oss, babler som bare det gjør hun, og det er herlig. Hun er blid og glad stort sett hele tiden så folk sier bestandig til oss at vi har så snill en baby. Jeg pleier å si at hun er snill uansett om hun er blid og glad eller sur og sint. Det er liksom helt normalt at en baby gråter, det er deres måte å fortelle oss at noe er galt. Hun blir 4 måneder i neste uke, det er helt vanvittig hvor fort tiden faktisk har gått.

Jeg husker hvor redd jeg var for å komme tilbake til Mo etter fødselen, tanken på at jeg måtte klare meg mesteparten av tiden alene mens min kjære samboer var på arbeid var en skummel tanke, og jeg nøler ikke med å innrømme at mammajobben, den er ikke så lett som enkelte tror, men den er heller ikke så vanskelig. Jeg har i hvert fall lært å kjenne mitt barn og det tok ikke lang tid heller, sånn sett er det å være mamma veldig enkelt. 90% av tiden er hun jo i armene mine og blir dullet med. Det som er vanskelig er at samboeren ikke fikk pappapermisjon, og det syns jeg er veldig dårlig gjort. Det er like viktig for fedre å være sammen med barnet som det er for mor å være sammen med barnet. 

Vi har begynt sånn smått å pynte til jul, jeg har ikke stor motivasjon til å pynte nå når jeg ikke lenger vet om vi skal flytte før jul eller om det blir etter jul. Jeg tror vi får vite det helt sikkert i dag siden vi skal på visning og får snakket med han som leier ut den og han vi leier hos nå. Jeg håper egentlig at det blir etter jul så slipper vi å stresse med det. Jeg har fått hengt opp adventstjernene i vinduene og satt opp et blått lite juletre som min kjære har hengt litt pynt på. I dag tenkte jeg å få hengt opp litt mer pynt, kanskje prøve å få hengt opp noen lyslenker ute. Jeg må også rydde litt her før helga siden mamma kommer på besøk. 

Jeg holder forresten på å jobber en del med noen nye innlegg til bloggen min, jeg har skrevet noen som jeg har liggende klare til å legges ut, du må gjerne bare komme med litt tips til hva du vil jeg skal skrive om her, jeg har lyst til å prøve å lage flere videoer å legge ut, kanskje små klipp fra hverdagen vår og slike ting. Nå tror jeg at jeg skal runde av her å få i meg litt frokost og så får vi se hva jeg finner på etterpå. 

Husk at du kan følge meg på INSTAGRAM og FACEBOOK.

Tusen hjertelig takk for at du var innom bloggen min idag.

#blogg #mammablogg #mammablogger #oppdatering 

MAMMAKROPPEN MIN (KROPPSPOSITIVISME)

Kroppen min var spinkel og tynn, på enkelte områder kunne jeg se beinene igjennom huden min, jeg har alltid vært tynn, det var ikke før jeg ble sammen med Inge at jeg begynte å legge litt mer på meg, noe jeg var komfortabel med siden jeg på et tidligere tidspunkt i livet mitt har vært plaget med å være ekstremt tynn, jeg vet ikke om jeg skal tørre å bruke ordet anoreksi, men på en måte kan vi si oss enige i at det var det. Jeg vil aldri mer tilbake til å bli så tynn at jeg kan telle beinene i ryggen min igjen, eller ribb beinene mine. Jeg var miserabel i kroppen min, og jeg skjulte den under klær som var hakket større enn hva jeg egentlig brukte. Jeg la som sagt på meg litt ekstra vekt etter jeg ble sammen med Inge og til slutt stoppet vekten min på 65 kg, jeg likte det, jeg var ikke tykk, jeg hadde bare fått litt mer kjøtt på beina mine, jeg så ikke lenger ut som jeg bestod av skinn og bein bare, jeg var ikke lenger et beinrangel.

Da jeg i desember ble gravid for første gang i mitt liv, visste jeg med en gang at jeg kom til å få merker på kroppen min, det kom til å vises at lille meg hadde født et barn. Jeg bestemte meg med en gang for at jeg skulle lære meg å like kroppen min uansett hvordan den kom til å se ut. Under svangerskapet fikk jeg svake strekkmerker på innsiden av lårene og på magen min, noen fortalte meg at jeg skulle bare slappe av for det var bare blodårene mine som syntes igjennom huden, men jeg visste at det ikke var det. Månedene gikk og plutselig var Aurora kommet til verden, og kroppen min forandret seg i rekordfart. Jeg husker at jeg stod i dusjen etter fødselen og stirret ned på magen min, jeg kjente meg ikke igjen, og da jeg så meg i speilet og fikk studert kroppen min igjen, var jeg helt forandret.

Mesteparten av meg er nå dekket i strekkmerker, magen min, nederste del av ryggen, rumpa mi, innsiden og utsiden av lårene mine, leggene mine og ikke nok med det men puppene mine har også fått strekkmerker. Jeg skammer meg slettes ikke over at jeg har så mange merker på kroppen min, det er mine merker og de er der fordi jeg har båret et barn i magen min og født henne. Det er mine merker og jeg skal bære dem med stolthet, jeg skal ikke kjøpe dyre oljer og kremer for å smøre på for å skjule dem. Hva er vitsen? Disse oljene og kremene fungerer jo likevel ikke, for ja det vet jeg, jeg har prøvd. Jeg er stolt over kroppen min og derfor tørr jeg også å vise meg frem i undertøy her på bloggen min, det er ikke noe verre å vise meg frem i undertøy enn å bli sett i en bikini på ei strand om sommeren, er det vel? 

SOM DU KAN SE PÅ BILDENE HAR JEG IKKE EKSTREMT MANGE MERKER, DET FINNES FOLK DER UTE SOM HAR MANGE FLERE MERKER ENN MEG, DET HANDLER IKKE OM HVOR MANGE MERKER VI HAR, MEN HVA VI VELGER Å GJØRE MED DEM, MITT TIPS: ELSK DEM, DE ER EN DEL AV DEG, ELSK DEG SELV!

Som jeg skrev veide jeg 65 kg før jeg ble gravid, jeg gikk opp til 80 kg før jeg fikk Aurora, og nå er jeg under startvekten min, det skjedde på under en uke. Jeg vil ikke kalle meg heldig som gikk så fort tilbake, kroppen min merker dette veldig godt, og sinnet gjør det også. Det tar tid før kroppen leges helt 100% etter en fødsel, det er snart gått 3 måneder siden fødsel og likevel er jeg ikke helt leget. Såret etter jeg ble klippet har grodd men det er fremdeles et så tynt nytt lag med hud som har lagt seg over at det er fremdeles veldig ømt. Innsiden av skjeden kjennes ofte tung ut, som om at det skal falle ut noe hvert øyeblikk. Jeg har vært flink og gjort knipeøvelser siden dag 1 etter fødsel og det har hjulpet en del. 

Jeg kjenner meg til tider helt utslitt fordi kroppen har gått igjennom veldig mye på kort tid, kroppen min vil aldri igjen bli slik som den var og det har jeg funnet meg til rette med. Jeg har lovet meg selv å aldri klage, jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal høre på alt av kropppress tullet i media, jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal gjøre noe med kroppen min, jeg skal ikke tukle med den, fordi kroppen min er helt perfekt akkurat slik den er. Psykisk har jeg opplevd noe jeg synes var ekstremt traumatisk, noen vil at jeg skal legge skjul på dette å heller se det fra en annen side, jeg ser på det slik: 

Jeg ble gravid, var syk de tre første månedene, de tre neste var jeg frisk og hadde ingen plager, i syvende måned fikk jeg plager med bekkenet, jeg våknet en morgen og klarte ikke å gå, dette gikk over heldigvis. Det største marerittet var selve fødselen, smertene og alt sammen var forferdelig, det var vondt og det er smerter ingen kan sette seg inn i før de selv faktisk går igjennom en fødsel. Det var ikke bare traumatisk, for helt til slutt klarte jeg jo faktisk med med bare to pressrier å få ut lille jenta vår, gleden jeg følte da hun ble lagt på brystkassen min kan jeg ikke sette ord på, det var helt unikt og en fantastisk følelse. 

Grunnen til at jeg legger ut dette innlegget er fordi jeg ønsker å vise at det er faktisk helt greit å ha litt ekstra fett på kroppen og å ha strekkmerker, det er ingenting galt i det, både jeg og du er flott nøyaktig slik som vi er uten å måtte bruke massevis av penger på produkter eller operasjoner. Jeg vet selv hvor mye man kan bli presset til å skal se bra ut på grunn av alt presset fra media. Kroppspositivitet! Det er det som gjelder, vær positiv til kroppen din uansett hvordan den nå enn skulle se ut. 

Legg gjerne igjen en kommentar å fortell meg hva du syns om innlegget, still gjerne spørsmål om du skulle ha noen og kom gjerne med tips til hva jeg kan skrive om videre. Jeg har en del innlegg planlagt men jeg må bare komme meg til å skrive dem. 

Husk at du kan følge meg på INSTAGRAM og FACEBOOK.

Tusen hjertelig takk for at du var innom bloggen min i dag.

#kroppspositivisme #kroppspositivitet #kropp #mamma #mammakropp #mammakroppen #mammalivet #mammablogg #mammablogger #bilde #bilder #strekkmerker #fødsel #baby #gravid #svangerskap #meninger #tanker 

MIN FØDSELSHISTORIE DEL 3

Det føltes ut som at for hvert sekund som gikk at smertene ble sterke og sterkere, til slutt klarte jeg ikke å stå på beina lengre og måtte sette meg ned i dusjen, ingenting hjalp på dette tidspunktet og Inge tok avgjørelsen om å få meg tilbake på sykehuset hvor jeg kunne få hjelp. Jeg ble undersøkt og da hadde det ikke skjedd noe særlig mye mer siden sist gang jeg ble undersøkt. Jeg fikk byttet til en ganske så deilig og myk sykehusskjorte(som jeg nå anger på at jeg ikke rappa med meg) Jeg fikk satt på noen duppe ditter som skulle måle riene og hjerteslagene til babyen. Noe de under hele fødselen hadde problemer med, den som målte riene mine registrerte ikke styrken på dem, den stod hele tiden på 5-10% og jeg kunne ikke forstå at jeg skulle ha så ekstremt vondt når de var så svake. Etter flere timer frem og tilbake kom jordmor inn å fikk ordnet den som målte riene mine og da stod den plutselig på 100% og det sa jordmor at det trolig hadde vært slik hele tiden og at det ikke var så rart at jeg hadde så vondt.

Ting gikk både opp og ned igjen hele tiden, etter lang ventetid fikk jeg endelig lystgass og det hele ble bedre da men dessverre var det ikke evigvarende smertelindring. Klokken ble 23:55 og det ble gjort en ny undersøkelse etter at jeg sa til jordmor at jeg kjente at det begynte å skje mer og det ble mer smertefullt en før. Hun kjente etter og da var jeg plutselig kommet i aktiv fødsel, med en åpning på 5 cm. Jeg ble med en gang spurt om jeg ville ha Epidural, jeg svarte ja med en gang uten å nøle. Hun fikk anestesilegen til å komme ned å sette Epiduralen på meg, og jeg har aldri i mitt liv vært borti en så hyggelig lege før, han var kjempe flink og fikk meg rolig i løpet av få sekunder. Epiduralen ble satt rundt klokken 01:00. 

Før klokken ble 03:00 var det fulle 10 cm åpning og jeg fikk endelig lov til å begynne å presse. Ingenting skjedde etter flere forsøk, jeg prøvde i alle mulige stillinger, jeg gjorde alt jeg kunne for å klare å få henne ut, jordmor så flere ganger at hun var fremme men hun fant fort ut at det var en liten kneik hun ikke kom seg over siden hun ikke hadde rotert seg rett, samtidig fordi hun ikke hadde rotert seg riktig lå hodet hennes og presset på en nerve i bekkenet som gjorde at jeg fikk krampe i låret og klarte ikke å presse i det hele tatt fordi det var så vondt. Foten min ristet og det var bare helt forferdelig. Både Inge, mamma, svigermor og jordmor masserte foten min, men det hjalp bare litt før det igjen ble like vondt. Jordmor fant rimelig fort ut at det var gått for langt tid nå og at jeg kom til å trenge hjelp for å få henne ut.

Det ble etter hvert satt et drypp som skulle gjøre at riene mine skulle bli sterke, dette hjalp heller ikke noe stort da jeg ikke klarte å presse fordi jeg hadde krampe i låret mitt. Siste forsøket vi gjorde var å sette meg på en fødekrakk, men det hjalp heller ikke stort, og når jeg skulle opp fra krakken datt jeg noen ganger på gulvet, heldigvis var snille svigermor der og tok fort i mot meg, og hjalp meg i senga igjen.

Plastdelen på denne kanylen jeg har i hånden datt av etter Aurora var kommet til og jeg ble sittende igjen med nålen, jeg husker bare at jeg plutselig så masse blod på armen min og at det begynte å svi på hånden min. 

Når jordmor så at hjerterytmen til lille jenta vår begynte å synke tok hun med en gang den avgjørelsen jeg hadde fryktet mest, at jeg nå måtte klippes for at de skulle få hjulpet meg, det ble også bestemt at det måtte brukes vakum/sugekopp for å få henne over den kneika hun ikke klarte å komme seg over. Jeg begynte selvfølgelig med en gang å gråte. Mamma og svigermor ble bedt om å forlate rommet, og med en gang de ble borte, ble rommet fylt med mange forskjellige leger, det var sikker 15 stykker inne i rommet nå. Jeg føler meg så alene, alle sammen i rommet snakker til hverandre og ingen sier noenting til meg. Jeg spør Inge hva som skjer og han vet heller ingenting. 

Jeg husker veldig godt at jeg var kjempe glad for lystgassen, og så husker jeg at denne stillingen var ekstremt tung å stå i, og du ser tydelig på Inge at han er sliten. 

Jordmor kommer bort til meg og begynner å forklare meg hva som kommer til å skje, jeg gråter enda fordi jeg er så redd for klippen, jeg vet at jeg vil ikke kjenne noenting der og da, men jeg vil kjenne det etterpå. Jeg fikk satt en bedøvelsessprøyte og ble klippet minutter etterpå, sugekoppen ble satt inn og hun ble dratt over punktet, i det sugekoppen slipper taket får jeg en kjempe rie og jeg bestemmer meg for at jeg skal presse siden jeg endelig ikke kjenner smertene i lysken lenger, jeg setter meg opp og presser så hardt jeg aldri før har gjort og så henter jeg inn pusten og presser en gang til, jeg kjenner med en gang at jeg er lettere, jeg er ferdig, hun er ute og blir kjapt og rask lagt på brystkassen min på søndags morgen klokken 05:48. 

Det var min fødsels historie, jeg har skrevet på den lenge, jeg syns det har vært veldig vanskelig å skrive historien, for det er så vanskelig å skal sette ord på en så traumatisk men likevel fantastisk opplevelse. 

Du kan lese DEL 1 og DEL 2 hvis du ønsker det.

Husk at du også kan følge meg på INSTAGRAM og FACEBOOK.

Tusen hjertelig takk for at du var innom bloggen min idag.

#blogg #mamma #mammablogg #gravid #fødselshistorie #fødsel #minfødsel #bilde #bilder #mammablogger #hobbyblogger

MIN FØDSELSHISTORIE DEL 2

Heisann folkens, her kommer del to av fødselshistorien min. 

Vi tok alt helt rolig, den eneste av oss som jeg tror var litt stressa var Inge, han ringte Ståle som på forhånd hadde sagt hvis vi måtte til Bodø så skulle han kjøre, stakkars storebror hadde akkurat fått dusja og tatt ut den ene linsa på øyet da Inge ringte han, han sa det var bare en ting å gjøre og det var å sette den på plass å gjøre seg klar til å kjøre til Bodø. Vi bestemte oss for å dra hele gjengen, jeg, Inge, Ståle, mamma og Tyrion fikk også være med slik at han skulle slippe å være alene hjemme siden vi ikke visste hvor lenge mamma ble værende i Bodø. Allerede før vi satt oss i bilen hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle prøve å få sove litt siden jeg visste at jeg kom til å få mindre søvn jo sterkere smertene ble. Til sammen fikk jeg kanskje 10 minutter søvn, og på tur til byen så vi masse elg og det var jo kjempe koselig, det tok bort tankene på smertene. 

Vi kom frem til Bodø rundt 04:00 og da ble jeg undersøkt og fant ut at jeg hadde en åpning på ca 1 cm, det var en dansk jordmor som undersøkte meg og hun var absolutt ikke en jeg likte, for det første forstod jeg nesten ikke noe av det hun sa og så var hun alt for hardhendt og forklarte meg ingenting av hva som skjedde. Det eneste jeg forstod var at hun skaffet oss et rom på Zefyr sykehus hotellet, og vi ble enige om at vi skulle holde oss i ro der til vi våknet og så ringe å høre hva planen videre skulle bli. 

HER HAR JEG FÅTT PÅ MEG EN SÅNN FIN NETTINGTRUSE OG KJEMPEBIND, SEXY IKKE SANT?

Klokken 07:30 neste morgen våknet jeg med sterke og veldig smertefulle rier som hadde et mellomrom på ca 30 minutter, Inge ringte sykehuset og spurte hva vi skulle gjøre ettersom det var beskjeden vi hadde fått. Planen var nå at dersom ting ikke begynte å skje fortere så skulle vi møte opp på sykehuset klokken 19:00 på kvelden og da skulle fødselen settes i gang. Vi tok alt helt rolig og slappet av, Inge gikk for å få tak i noe vi kunne spise og jeg fant ut at jeg skulle prøve å gå på do, heldigvis fikk jeg til både nummer 1 og nummer 2 ganske så lett og uten smerter. Jeg tok meg også en lang og god dusj etter å ha spist og mens jeg dusjet, fikk Inge lagt seg ned for å sove litt ekstra siden det var viktig for han også å få hvile seg. 

Vi fikk besøk på rommet litt senere ut på dagen av Irene og Roar, og vi bestemte oss da for å dra til City Nord for å spise lunsj sammen. Jeg var kjempe sulten og fikk en super god omelett, og jeg tuller ikke når jeg sier at det må ha vært den største omeletten jeg noen sinne har sett. Jeg hadde veldig få rier mens vi satt å spiste og jeg storkoste meg sammen med gjengen. Jeg hadde utrolig nok på meg en lang hettegenser og ei joggebukse og det må ha vært første gang jeg ikke har brydd meg om hvordan jeg så ut, og det hadde jeg all rett til følte jeg. Etter lunsj dro vi på litt shopping, jeg fikk handlet meg nye klær som skulle passe meg bedre etter fødselen, selv om det er gravidklær bruker jeg de enda, de er litt store men fy flate så deilige de er å ha på.

HER HAR JEG PÅ MEG NOEN DUPPE DITTER, EN SOM MÅLER RIER OG EN ANNEN SOM MÅLER HJERTERYTMEN TIL BARNET.

Mens vi var inne på et apotek slik at jeg kunne kjøpe meg store og tykke bind fikk jeg sterke rier, så sterke at jeg trodde ikke jeg skulle klare å stå på beina, men det klarte jeg. Når vi var ferdige med all handlingen dro vi tilbake på hotellet for å slappe av. Stig-Petter, storebroren til Inge kom på besøk da og vi ble alle sammen sittende å snakke mens vi ventet på at ting skulle skje. Ingenting skjedde før det hadde gått lang tid, jeg lå i senga og fikk plutselig noen rier, jeg hadde igjen øynene men jeg kjente at absolutt alle i rommet så på meg. Etter en stund ble jeg og Inge alene på rommet og vi prøvde igjen å få litt mer søvn. 

Mamma kom etterhvert og da ble det plutselig en tur innom fødeavdelingen ettersom jeg begynte å få ganske så kraftige rier med et mellomrom på 5 minutter, jeg ble undersøkt av en veldig snill jordmor og da var heller ikke åpningen nok stor til at jeg fikk være der, så jeg fikk skrekkbeskjeden om at jeg måtte dra tilbake på hotellet siden ingenting var begynte å skje helt enda. Jeg fikk en stikkpille jeg skulle ta for å lindre smertene litt og en paracet jeg skulle ta etter en time. Vi dro tilbake til på rommet på hotellet, Inge dro for å kjøpe mat til oss på Subway, og i mellomtiden bestemte jeg meg for å ta stikkpillen å prøve å dusje, med en gang jeg gikk i dusjen ble det så vondt at jeg klarte ikke å holde igjen smertehylene. Jeg har aldri før i mitt liv opplevd noe så smertefullt.

Les DEL 1 HER.

Still gjerne spørsmål dersom du lurer på noe og kom gjerne med forslag til hva jeg kan skrive om videre på bloggen min.

Husk at du kan følge meg på INSTAGRAM og FACEBOOK.

Tusen hjertelig takk for at du var innom bloggen min i dag.

#blogg #mamma #mammablogger #mammablogg #gravid #fødsel #fødselshistorie #sykehus #bilde 

MIN FØDSELSHISTORIE DEL 1

Historien min begynner 10. august en litt guffen, kald og regnfull og helt normal dag, selv om været var litt dårlig bestemte jeg og mamma oss for at vi skulle dra på tur litt ut på ettermiddagen. Destinasjonen vår var Åselidalen, vi pakket i bilen og tok med oss klær, kameraene og selvfølelig Tyrion min. Vi fikk en flott tur og etter turen bestemte vi oss for å kjøre litt til, først dro vi til Saltstraumen hvor vi bestemte oss for å handle inn det vi trengte for å koke gomme. Vi kjørte en rask tur opp til Kvikstadheia og snudde der og dro hjem til mamma. Vel hjemme begynte vi å koke gomme, mamma stod for kokingen mens jeg fulgte nøye med for å lære hvordan jeg skulle gjøre det. Vi inviterte Ståle på besøk slik at vi kunne kose oss sammen med prating og lefsespising. Ståle kom og vi begynte å herje og leke litt med hunden og når vi ble lei satte mamma og Ståle seg i sofaen, jeg skulle bare rydde vekk PCen min som stod i sofaen slik at jeg kunne sette meg ned ved siden av Ståle, i det jeg bøyer meg frem, blir jeg vår i trusa. 

DETTE BILDET HAR JEG TATT PÅ SYKEHUSHOTELLET, HAR FÅTT PÅ MEG NETTINGTRUSE OG ET AV DE STØRSTE BINDENE JEG NOENSINNE HAR SETT.

Jeg tenkte med en gang “ER JEG VIRKELIG BLITT SÅ SLAPP AT JEG IKKE KLARER Å HOLDE PÅ TISSET?” Jeg kniper igjen så godt jeg kan og går på badet og setter meg ned på do og presser for å tisse ferdig, etter noen få sekunder går det opp for meg at jeg tisset ikke, det var vannet som hadde gått, for jeg ble aldri ferdig å tisse. Klokken var nå 20:50. Jeg gjorde meg så ferdig som jeg kunne og prøvde å knipe så hardt jeg klarte, pakket papir i trusa, vasket hendene og gikk ut i stua og sa rolig “JEG TROR VANNET MITT GIKK” Begge to så på meg og glisa og trodde jeg tulla, “JEG TULLER IKKE” sa jeg, dønn alvorlig. Mamma spratt opp og begynte å stresse litt med å finne frem alt jeg skulle ha med meg av både det ene og det andre. Ståle hjalp meg slik at jeg fikk ringe til sykehuset og høre hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk beskjed om å følge meg på vannet, både på lukt og farge, og dersom jeg ikke hadde begynt å få rier skulle jeg bare holde meg hjemme enn så lenge. 

Jeg ringte Inge med en gang og fikk gitt han beskjeden, og vi ble enige om at han skulle komme hjem til Nygårdsjøen samme dag, han og skiftet var nesten hjemme på Mo da jeg ringte og vi fikk ordnet det slik at kompisen vår Kent, kjørte Inge til Røkland hvor Ståle skulle hente Inge slik at det gikk litt fortere og slik at Kent skulle slippe å kjøre helt til Nygårdsjøen.I mellomtiden mens vi ventet på at Inge skulle komme hjem, bestemte jeg og mamma oss for å ta med oss Tyrion på en liten kveldstur siden jeg ikke hadde vondt. Det eneste som var litt ekkelt på dette tidspunktet var at det sluttet aldri å renne vann ut av meg, jeg følte at det kom 1 dl ut for hvert eneste skritt jeg tok. Jeg fikk dusjet når vi kom hjem igjen og fikk på meg reine og tørre klær og fikk lagt 3-4 bind i trusa for ikke å bli våt igjennom. Vi la store søppelsekker under lakenet i senga slik at det ikke skulle bli vått igjennom. 

Jeg fikk spist litt kveldsmat og alt gikk egentlig ganske fint enda, etter å ha spist litt la jeg meg ned i senga, tanken var at jeg skulle prøve å sove litt mens jeg ventet på Inge. Jeg sov kanskje i 5 minutter til sammen, først var jeg så spent at jeg ikke klarte å slappe av og så begynte jeg å få svake smerter i magen, smertene minnet om mensensmerter. Jeg var ganske rolig da jeg visste at det ville ta enda lengre tid før noe begynte å skje. Jeg husker ikke nøyaktig klokkeslett da Inge kom hjem, men jeg husker han fikk spist kveldsmat og kosa med Tyrion før vi bestemte oss for å prøve å legge oss å sove til neste dag igjen. Det ble ikke tilfellet, i det Inge hadde fått av seg klærne og lagt seg under teppet fikk jeg de første sterkere smertene. Vi begynte å ta tiden i mellom hver gang jeg fikk disse smertene og de begynte å bli til 5 minutter mellom. Jeg ringte igjen til sykehuset og spurte hva vi skulle gjøre og da fikk vi beskjed om å komme dit slik at de kunne undersøke meg.

DEL 2 KOMMER I LØPET AV NESTE UKE.

Har du spørmål om noe av det jeg har skrevet så må du gjerne bare legge igjen en kommentar så svarer jeg så snart det lar seg gjøre. 

Husk at du kan følge meg på INSTAGRAM og FACEBOOK.

Tusen hjertelig takk for at du var innom bloggen min i dag.

#blogg #fødselshistorie #mamma #mammablogg #mammablogger #gravid #svangerskap